rebst -
bilde

Fest på Fillan


Meg og Miriam i spania forrige uke.

Ågud det er lenge siden jeg blogga sist, må bli litt flinkere til det. Har ikke vært inne på blogg.no på kjempelenge, så når jeg kom inn hit iste var det jo totalt forandret! Haha, jaja. Uansett: I kveld er det fest på fillan, og siden det er ei stund siden jeg var på fest sist, tenkte jeg og Carmen å ta oss en tur dit. Vi veit ikke om det er noe bra greier, pga det er liveband som skal spille, men vi håper på det beste. Om det blir for ille drar vi bare, hehe. Og siden jeg skal dit ikveld, må jeg egentlig springe gjennom dusjen nå, før jeg stikker hjem til Carmen for å ordne meg, før vi deretter finner et fors, for så å dra til fillan, wihu. Ville bare stikke innom for å si hei, og for å nevne at jeg skal prøve å begynne å blogge igjen nå :)

PS: Designet skal byttes ut i løpet av neste uke (det jeg har nå ser jo heelt fucked ut), må bare finne meg et fint et først.! Noen som vet av noen fine? Tell me!

 

Vi blogges!

Before I die


*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

allerede eid tre, hihi.

*

*



*


allerede gjoooort, wii :D


ååh, drømmen


*


ååh, virkelig en av de største drømmene jeg har ♥


♥ ♥

:)


http://jdbstar.blogg.no/1330191092_konkurranse_vinn_i_lo.html#comment

Siden vinneren av konkurransen ikke tar kontakt valgte vi en ny vinner, gratulerer til...


... Benita! Gratulerer vennen :-) glad i deg også foresten.

 

Hana Hwang


Er ikke denne jenta bare utrolig søt? Herlig rett og slett!

 

Får tårer i øynene av å se på videoen der. Hun er rett og slett nydelig. Håper ryktene ikke er sanne, og at du fremdeles er i live! :-)

 

no one cares


Les dette. Tenk dere om. Hva hadde skjedd om du tok selvmord? Ville folk brydd seg? Ville folk blitt forandret? Eller ville folk fortsatt som før? Jeg ber dere, uansett hva som skjer, ikke ta selvmord, det er bare den enkleste veien for å komme seg bort fra smerte og redsel.




You're sitting in your room ~ door locked ~ with a pen in your hand and a blank piece of paper in front of you. Your hand is shaking, and the tears begin again - for the third time in the past hour. "To my family" you write at the top of the page, but decide it's a bad way to begin your letter ~ your suicide letter. You try again, start over ~ again and again, but you don't know where to begin. No one understands you; no one knows what you're going through, you're alone or at least that's what you think. Nobody would care if you're alive or not, you mean nothing to nobody. It's night, and you slip into bed. "Goodbye" you whisper into the darkness. And with that, you take your last breathe and end it all. No body cares, right? Well you thought wrong.

It's a Tuesday the following morning, and when it's 7:21, your mother comes and knocks on your door. She doesn't know you can't hear her she doesn't know you're gone. She knocks a few more times, calling your name to open up. When there is no reply from your side of the door, she opens it and screams. She collapses on the ground while your dad rushes to your room. Your siblings have already left for school. Your very weak mother collects all the energy she's got which is close to nothing to walk over to your bed. She leans over your dead body, crying, squeezing your hand, screaming. Your dad is trying to stay strong, but the tears escape his eyes; calling 000 or 911 with his left hand while his other one is on your mother's back. Your mother blames herself. All those times she had said "no" to you, all those times she had screamed at you, and sent you to your room over something stupid. Your father will blame himself for not being there for you when you asked for help, for being away from home at work for long. Nobody cares, right? 8:34. There's a knock on your classroom door it's the school principle. She looks more worried than ever. She calls the teacher to the side; all the students worried: what's going on? The principle then later announces about your suicide. The popular girl that always called you fat and ugly is now blaming herself. The kid that would always copy your homework but treat you like crap ~ he's blaming himself. The boy that sits behind you ~ the one that always threw things at you during class ~ he's blaming himself too. The teacher is blaming herself - for all those times she'd scream at you for forgetting your homework, or not listening in class. People are crying, screaming, shocked, in regret of what they did. They'll all be devastated - even the kids you've never talked to before. Still nobody cares about you, right? Your siblings get home. Your mother has to tell them that you're gone; forever.

Your little sister ~ no matter how many times she's screamed at you, told you she hated you and stole your stuff ~ always loved you, and saw you as her hero; her role model. She now starts to blame herself; why didn't I do what she told me to do when she told me to? Why did I take her stuff even when she asked me not to? This is all my fault. Your brother gets home ~ the boy that never cries. He's now in his room; mad at himself ~ he caused your death. All those times he'd played pranks on you. He's punching holes in his wall, turning over things; he doesn't know how to deal with the fact that you're gone. Forever. Nobody cares about you, right? Right?

It has been over a month. The door to your room has been closed all this time. Everything is different now. Your brother has to be sent to anger management classes, your little sister cries everyday still waiting for you to come back. Everyday she waits for you to come back home. The popular girls have now turned anorexic. They don't know how to deal with the pain that they're feeling. Your father has depression; your mother hasn't slept for nights it's all her fault. She's been crying and screaming every night wishing for you to come back. The boy who would always bother you dropped out of school. The boy that copied your homework now cuts. But nobody cares about you, aren't I right? Your mother finally decides to go clean out your room. But she can't do it. She's locked herself in your room for two days to try to clean up your clothes, your things. But she can't she can't say goodbye to you, not yet, not now. Never.

It's your funeral. It's a big one ~ everybody comes. No one knows what to say. The beautiful girl with the big smile is gone; you're somewhere else. No one knows what to say, they're all still shocked. Everyone cries, everyone misses you. They all wish you'd come back but you don't, and you won't. Still think nobody cares about you? Think again. Even if people don't show it, they care about you, they love you. If you kill yourself today or any other day you won't know just how much you meant to people. If you kill yourself today, it stops your pain, but it pains all the ones who know you for the rest of their life. Suicide is the easy way out - but it's the wrong choice. Life is beautiful. Yes, it does have its ups and downs everyone has their bad days. Sometimes people go through tough times in their lives like you're probably going through now but bad times come and go. You might not see the light at the end of the tunnel, but it's there. No matter how hard life gets, never give up on yourself, or on your life. Take a minute now, and think. If you killed yourself ~ how would the people that love you feel/go through? Can't think of anything? Well I'll tell you: tears, tears, and more tears. Devastation. Guilt. Pain. Broken. Regret. Miserable. 

 

.... alt jeg har å si til denne er "bra skrevet!"

it's hard being yourself when you isn't good enough


Livet mitt er rett og slett blitt snudd på hodet. Det er ingenting som går riktig vei lenger. Jeg er lei av alt. Skulle ønske alt var som før. Da alt var så enkelt. Jeg savner den tiden da jeg var liten, da var det ikke noe som het baksnakking. Kjærlighet var et kyss på kinnet og pappa var den beste gutten på jord. Toppen av smerte var når barbiedokken mistet beinet. Den værste gråten var når man fikk et skrubbsår, og den største redselen var monsteret under senga. Men nå som man er eldre er baksnakking hverdagsprat. Man kysser alle på kinnet og kjærligheten er blitt vanskelig. Noen ganger er mamma og pappa de verste fiendene på jord. Toppen av smerte er å gjøre noe du ikke helt planla å gjøre, som ødelegger alt. Den værste gråten er når vennene dine svikter deg og den største redselen er å miste de du elsker mest.

Love that we cannot have is the love that last the longest, hurts the deepest, and feel the strongest.

it just hurts, thats all.

Livet mitt er virkelig et kaos. Jeg har ikke kontroll på noe lenger. På skolen er jeg venn med alle, og alle oppfører seg som "bestevennene" mine, men på fritiden blir jeg på en måte ignorert. Jeg veit ikke hvorfor. Tror ikke de tenker over at jeg ikke bare vil være sammen med dem på skolen, men også fritiden. Jeg biter altså ikke. (om noen av dere jeg bruker å være med leser dette, ikke tro at jeg er sur på dere, for det er jeg ikke. Mer skuffet egentlig, men jeg skal ikke si at alt er deres feil heller. Men jeg vil gjerne være mer med dere. Ring meg for å spør om jeg vil være med dere ut en tur, til senteret, eller å ta sol. Ja, få meg med. Jeg er jo utrolig glad i dere vet dere♥)

Vinneren av konkurransen


Haha, føler det ble utrolig mye konkurranse snakk, men det er vell fordi jeg ikke har kamera enda(og jeg som sa jeg skulle få kjøpt meg det iløpet av januar, haha!). Uansett, nå har ei venninde av meg bestemt hvem som skal vinne konkurransen. Hun heter Benedicte og er kontaktet på mail! Gratulerer :-)

//Rebecca 

Konkurransen er avsluttet


Da avslutter jeg konkurransen, vinneren kommer ut i morgen :)

Noah koser seg med Handy Manny :)

//Rebecca

Min drøm


Heihei :-)

Blogg din drøm - vinn kr 2.500,-! Klikk på bildet eller linken nedenfor for å delta.

Klikk her for mer info!

Les mer i arkivet » April 2012 » Februar 2012 » Januar 2012







hits